AOpprettet av Are Oust ons, februar 06, 2008 22:04:02Absoluttverdi
Absoluttverdien av et tall er alltid det positive tallet, uansett fortegn. For eksempel er absoluttverdien av – 4 lik 4.
Adam Smiths usynlige hånd
En metafor Adam Smith benyttet om markedskreftene i et frikonkurransemarked. Selv om hver enkelt aktør handler i sin egeninteresse blir utfallet at det samfunnsøkonomiske overskudd maksimeres. Det er som om den enkelte aktør var ”styrt av en usynlig hånd for å fremme et formål som ikke var del av hans intensjoner”.
Adam Smiths lov om egeninteresse
Produsentene i en markedsøkonomi vil i egeninteresse justere sin produksjon slik at den er i overensstemmelse med konsumentenes ønsker.
Adaptive forventninger
Forventninger kan spille en viktig rolle i det økonomiske liv. For eksempel avhenger produksjon av forventet etterspørsel, investeringer avhenger av forventet avkastning, og bedriftenes prissetting avhenger av hva de forventer om konkurrentenes priser. Det er særlig tre typer forventninger som har vært drøftet i litteraturen: Naive forventninger, justerte (adaptive) forventninger og rasjonelle forventninger. Naive forventninger betyr at man forventer det samme neste år som i år. Justerte forventninger tar sikte på å justere for tidligere forventningsfeil. Eks: Forventet prisstigning neste år er lik fjorårets forventning om prisstigningen justert for den feil vi hadde i forventningen om årets prisstigning. Rasjonelle forventninger bygger på all tilgjengelig informasjon som er relevant for utviklingen. Hvis du har rasjonelle forventninger, vil du ikke systematisk ta feil.
AD-AS-modellen
En modell som beskriver sammenhengen mellom samfunnets produksjon, etterspørsel og prisnivå, og som viser de kortsiktige svingningene i økonomisk aktivitet rundt den langsiktige trend.
Administrativ inflasjon
Økning i priser som det offentlige administrerer, det vil si fastsetter eller kontrollerer.
Aggregert etterspørsel
Samlet etterspørsel etter varer og tjenester som en funksjon av prisnivået, gitt nivået på andre variable. Består av konsum, realinvesteringer og nettoeksport.
Aggregert tilbud
Samlet produksjon som funksjon av prisnivået, gitt nivået på andre variable.
Akkordlønn
Avtalt lønn pr produsert enhet.
Aksept
Godtakelse av et tilbud som gjør at det blir inngått en avtale.
Akselerasjonsprinsippet
En investeringsteori som antar at investeringene er proporsjonale med endringer i aggregert etterspørsel og derved med endringer i bruttonasjonalprodukt.
Aksje
En aksje er en eierandel i et aksjeselskap. Hver aksje lyder på like store beløp. Summen av alle aksjene er selskapets aksjekapital.
Aksjeemisjon
Utstedelse av nye aksjer i forbindelse med utvidelse av et selskaps aksjekapital.
Aksjefond
Pengefond eller sameie som tar i mot penger fra publikum og investerer dem videre i aksjer og andre verdipapirer.
Aksjeforvaltning
Styring og oppfølging av en portefølge aksjer (eller andre egenkapitalinstrumenter, da gjerne kaldt potefølgeforvaltnig)
Aksjeindekser
En aksjeindeks angir den gjennomsnittlige avkastningen for de aksjer som inngår i indeksen. Noen aksjeindekser utarbeides av aksjebørser, mens andre utvikles av for eksempel konsulentselskaper, aviser eller investeringsbanker.
Aksjegevinst
Fortjeneste ved salg av skjer. Kalles også kursgevinst, siden slike salgsgevinster oppstår når aksjene selges til høyere kurs enn de ble kjøpt for. Aksjegevinsten inngår som en del av totalavkastningen, som også omfatter mottatte utbytter, fondsaksjer, fordelaktiv deltakelse ved aksjekapitalutvidelse osv.
Aksjeselskap AS
Selskap som kan ha fra en til mange aksjonærer. En foretaksform der eierene sitt ansvar for selskapets gjeld er begrenset til den del av aksjekapitalen som de har kjøpt. Egenkapitalen består av aksjekapital, reservefond og disposisjonsfond. Generalforsamlingen er selskapets øverste organ. Aksjeloven inneholder detaljerte bestemmelser om selskapets organisering og virksomhet.
Aktiv forvaltning
Forvalterne velger selv verdipapirer som man på basis av egne analyser og vurderinger gir best avkastning. Motstykket til aktiv forvaltning er passiv forvaltning, det vil si at forvalterne kun har som mål å oppnå den samme avkastningen som på nærmere angitte indekser av aksjer eller obligasjoner.
Aktivitetsnivå
Den økonomiske virksomheten i et land. Kan måles ved sysselsettingen eller nasjonalproduktet.
AKU-ledighet
Arbeidsledighet som prosentvis andel av arbeidsstyrken målt ut fra Arbeidskraftundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå. Ledige («arbeidssøkere uten arbeidsinntekt») er her definert som personer som verken utførte eller var midlertidig fraværende fra inntektsgivende arbeid i undersøkelsesuken, men som ved å kontakte den offentlige arbeidsformidling, annonsere selv, svare på annonse e.l. forsøkte å skaffe seg inntektsgivende arbeid i løpet av de fire ukene.
Alderspensjon
Lovfestet inntekt fra folketrygden for pensjonister (eldre enn 67 år).
Allmennmoral
Allment utbredte grunnoppfatningar om rett og galt, godt og ondt i en kultur. Utgjør den moralske forståelsesramme som ethvert individ langt på vei sosialiseres inn i, i og med sitt samfunnsborgerskap. Totalt sett utgjør allmennmoralen det moralske bakteppe vi foretar våre konkrete, hverdagslige vurderingar på.
Allokering
Fordeling, benyttes i økonomisk terminologi særlig om fordelingen av produksjonsfaktorer mellom bedrifter eller næringer. Ordet ”fordeling” benyttes derimot om fordeling av inntekt, formue og levekår (velferd) mellom personer eller grupper.
Allokeringsgevinst
Gevinst som oppstår ved å allokere produksjonsressursene på en alternativ måte. Kan måles ved endringer i for eksempel nasjonalproduktet.
Allokeringspolitikk
Politikk som tar sikte på å påvirke allokeringen av ressurser i en økonomi, noe som igjen er motivert ut fra ønsket om å korrigere markedssvikt. (Se markedsvikt). Allokeringspolitiske tiltak kan f.eks være konkurranselovgivning som fremmer konkurranse i næringslivet og miljøavgifter for å begrense forurensning.
Allokeringstap
Motsatt av allokeringsgevinst.
Alternative goder
(Substitutter) To goder som er slik at en økning i prisen på det ene, øker etterspørselen etter det andre. (Godene substituerer (erstatter) hverandre, og krysspriselastisiteten er positiv.)
Alternativkostnad
Verdien av den beste alternative anvendelsen av ressursene.
Altruisme
Som psykologisk påstand om menneskets motivasjon: Det at mennesket handler for å hjelpe andre, eller på andre måter handler genuint uselvisk. Poenget er ikkje at mennesket med dette ikke også sjølv kan finne glede ved handlinga, finne den tilfredstillende, men at handling gjøres på grunn av at den medfører noe positivt for andre.
Amrikansk opsjon
Opsjon som kan innløses når som helst frem til og med bortfallsdagen.
Angrefrist
Tidsrom (10 dager eller 3 måneder) etter visse typer kjøp (f.eks. messesalg og dørsalg) hvor angrefristloven gir kjøperen rett til å levere varen tilbake hvis hun angrer på kjøpet.
Analytiske kontrollhandlinger
Analytiske kontrollhandlinger består i analyser av økonomisk informasjon gjennom en undersjøkelse av mulige sammenhenger mellom både økonomiske og ikke-økonomiske data. Analytiske kontrollhandlinger omfatter også undersøkelser av identifiserte fluktasjoner og sammenhenger som ikke samsvarer med annen relevant informasjon eller som i vesentlig grad avviker fra forventede beløp.
Angrefristloven
Loven gjelder ved forbrukerkjøp utenfor fast utsalgssted, dørsalg, telfonsalg, messer osv. Kjøperen har 10 dager eller tre måneders angrefrist
Angrefristskjema
Skal leveres sammen med varen ved forbrukerkjøp utenfor fast utsalgssted.
Anleggsmidler
Driftsmidler, eiendeler, som er bestemt til varig eie eller bruk, for eksempel bygninger, maskiner, utstyr, biler.
Annuitetslån
Et lån der summen av renten og avdrag er den samme i hele låneperioden. (Forutsatt at renten er den samme hele tiden.)
Ansvarlig selskap ANS
Bedrift som har to eller flere eiere. De er personlig og solidarisk ansvarlig for bedriftens gjeld. Eierne lager en selskapsavtale som regulerer forholdet mellom eierne, jfr. Selskapsloven av 1985.
Appresiering
Ved flytende valutakurser presser markedet verdien på landets valuta opp. Når for eksempel norske kroner appresieres, synker valutakursen, mens kronekursen går opp.
Arbeider
Enhver som mot vederlag utfører arbeid av hvilken som helst art i en annens tjeneste.
Arbeidsgiver
Enhver, som sysselsetter en eller flere arbeidere.
Arbeidsgiverforening
Enhver sammenslutning av arbeidsgivere eller arbeidsgiveres foreninger, når den har det formål å vareta arbeidsgivernes interesser overfor deres arbeidere.
Arbeidsintensiv
Brukes om produksjonsprosesser som bruker mye arbeidskraft i forhold til andre innsatsfaktorer.
Arbeidskontrakt
Skriftlig avtale eller kontrakt om lønns- og arbeidsvilkår.
Arbeidskraft
En av de tre produktive innsatsfaktorene (ressursene) vi opererer med i samfunnsøkonomien, de to andre er realkapital og naturressurser. Samlet arbeidskraft i et land måles ved hjelp av arbeidsstyrken, som er de av befolkningen som enten har en jobb, eller som leter etter en.
Arbeidsledighet
Den del av arbeidsstyrken som er i stand til, og villig til å arbeide til gjeldende incentiver, men som ikke finner arbeid. Når vi snakker om arbeidsledighet i modellene våre, mener vi imidlertid ledighet utover naturlig arbeidsledighet, det vil si konjunkturledighet, og da spesielt keynesiansk ledighet.
Flere måter å definere dette på. Tre varianter her: 1. De som ønsker jobb men som ikke får det til gjeldende lønnsbetingelser. 2. Personer uten inntektsgivende arbeid, men som forsøker å skaffe seg arbeid og kan begynne i arbeid straks. 3. Differansen mellom arbeidsstyrke og sysselsetting. Det eksisterer to offisielle mål på arbeidsledighet i Norge: NAV’s tall for registrerte ledige ved arbeidskontorene og Statistisk Sentralbyrå’s tall fra arbeidskraftundersøkelsen (AKU-tallene). Se også konjunkturledighet og strukturledighet.
Arbeidsledighetstrygd
(Dagpenger) Ytelser som arbeidsledige får. Pr. dag utgjør de 2,4 promille av årsinntekten.
Arbeidsløshet
En person er arbeidsløs hvis han a) er i stand til å arbeide, b)ønsker å ha et inntektsgivende arbeid og c) ikke har slikt arbeid.
Arbeidsmiljø
Arbeidsmiljøloven av 1997 tar sikte på å bedre både det fysiske og psykososiale arbeidsmiljø i en bedrift.
Arbeidsproduktivitet
Bruttonasjonalprodukt pr sysselsatt.
Arbeidsstegnig (LOCK OUT)
En hel eller delvis arbeidsstans som en arbeidsgiver iverksetter for å tvinge fram en løsning av en tvist med en fagforening.
Arbeidsstyrke
Summen av antall sysselsatte og antall ledige.
Alternativt: Arbeidsføre personer i alderen 16-74 år som enten er sysselsatte i inntektsgivende arbeid eller er arbeidssøkere uten arbeidsinntekt.
Arbeidstilsynet
Statlig direktorat med lokale underavdelinger som skal føre tilsyn med at arbeidsmiljøloven blir fulgt.
Arbitrasje
Gevinsten ved å kjøpe et gode billig i ett marked og så selge det til en høyere pris i et annet marked.
AS
Et aksjeselskap er et selskap hvor eierne har betalt inn en aksjekapital fordelt på antall aksjer i selskapet. Eierne har ikke noe personlig ansvar for selskapets gjeld ut over den aksjekapital som eierne har skutt inn. Selskapets øverste organ er generalforsamlingen, hvor aksjonærene har stemmerett vektet etter andelen av aksjene de eier.
ASA
Allmennaksjeselskap, i likhet med i aksjeselskap så har ingen av deltakerne har personlig ansvar for selskapets samlede forpliktelser. Et allmennaksjeselskap skal ha en aksjekapital på minst en million norske kroner.
Asymmetrisk informasjon
Skjevfordelt informasjon. Betegner situasjoner der aktører involvert i en transaksjon/avtale har ulik grad av informasjon. Klassikeren er bruktbilselgeren som vet mer om bruktbilens sanne kvaliteter enn det potensielle kjøpere gjør. Andre eksempler er banken som vet mindre enn låntager om låntagers evne og vilje til å betale tilbake lånet, bedriftsledere som ikke kan observere den enkelte arbeiders innsats. Se også skjevt utvalg og moralsk hasard.
Atomist
Én av uendelig mange konsumenter eller produsenter.
Attføring
Planmessig arbeid for å hjelpe funksjonshemmede personer til i størst mulig grad å klare seg selv og oppnå høvelig sysselsetting og sosial tilpasning.
At-the-money option
En opsjon hvor markedsprisen på det underliggende ligger akkurat på utøvelseskursen.
Autarki
Et land som er økonomisk isolert - altså ingen handel med andre land.
Autarkipris
Den pris som oppstår i fravær av konkurranse fra utenlandske produsenter.
Automatisk stabilisering
Mekanismer i økonomien som bidrar til å dempe konjunktursvingninger. Eksempler på slike er skattesatsen og den marginale importtilbøyelighet.
Avanse
Beregnes som forskjellen mellom en vares salgspris og inntakskost. Avansen regnes i prosent av inntakskost.
Avbetalingslån
Finansieringsform hvor en del av kjøpesummen blir betalt kontant og resten i faste (månedlige) avdrag.
Avdrag
Et delbeløp til delvis nedbetaling av en gjeld.
Avgift
Offentlig skatt på varer og tjenester også betegnet som indirekte skatter. Gjerne pålagt varer og tjenester hvor den bedriftøkonomiske kostnaden ved å produsere varen eller tjenesten ikke reflekterer den samfunnsøkonomiske kostnaden.F.eks. tobakksavgift på tobaksprodukter eller avgifter på forurensning.
Avgiftsbyrde
Beskriver hvor mye henholdsvis produsenter og konsumenter belastes som følge av et avgiftspålegg der belastningen kan uttrykkes ved reduksjon i produsent- og konsumentoverskudd.
Avgiftsproveny
Den inntekten myndighetene får som følge av et avgiftspålegg. I tilfellet med en stykkskatt blir denne inntekten lik antall omsatte enheter multiplisert med avgiftssatsen.
Avkastning
Samme som forrentning, det vil si inntekter fra en real- eller finansinvestering, ofte regnet i prosent av den investerte kapitalen.
Avskrivninger
En planmessig fordeling av en eiendels verdiforringelse over flere regnskapsperioder. Eksempel: En maskin som koster 100 000 kroner i anskaffelse har en brukstid på fem år. Dersom verdiforringelsen er like stor hvert år blir avskrivningen 20 000 kroner pr. år.
Avtagende utbytte med hensyn på skalaen
Betyr at produksjonsøkningen er prosentvis lavere enn den prosentvise økning i faktorbruken. Dvs at en dobling av innsatsfaktormengdene gir mindre enn en dobling av produksjonen.
Avtale
Oppstår når et tilbud besvares med en aksept.
BOpprettet av Are Oust tir, januar 29, 2008 15:25:27Baklengs induksjon
Løsningsprosedyre for dynamiske spill (spill med sekvensielle trekk).
Balanse
Viser bedriftens økonomiske stilling. En oppstilling av bedriftens eiendeler, gjeld og egenkapital.
Balansert budsjett
Et budsjett hvor statens totale inntekter akkurat dekker statens totale utgifter i løpet av samme finansår.
Balansert budsjettendring
En budsjettendring der økte utgifter over statsbudsjettet finansieres ved tilsvarende økte inntekter. Virkningen av en balansert budsjettendring er ekspansiv
se Haavelmos teorem.
Balansert vekst
En situasjon der veksten i BNP er lik veksten i realkapitalmengden, og BNP vokser med en fast prosentsats.
Bandwagon effekt
En positiv nettverkselastisitet som betyr at en persons etterspørsel etter et gode er høyere jo flere andre det er som har godet.
Bankenes reserver
Bankenes innskudd i Norges Bank.
Bankgaranti
Brukes om flere typer garantier som en bank stiller, for eksempel en garanti for at en kunde vil oppfylle sine gjeldsforpliktelser overfor en tredje part. Banken vil normalt kreve at kunden stiller sikkerhet for at den skal gi en slik garanti.
Bankpenger
Ved hjelp av sjekker og diverse konteringer, blant annet kreditt, skjer pengetransaksjoner uten at pengesedler er i omløp. På den måten skaper bankene ”penger”, kalt bankpenger. I våre makroøkonomiske modeller blir bankpengene skapt i pengemarkedet, og pengemultiplikatoren viser hvor stor økning vi får i mengden av bankpenger når basispengemengden øker med én krone.
Barnebidrag
Lovbestemt underholdningsbidrag til barn. Betales av den av foreldrene som ikke bor sammen med barna ved skilsmisse.
Barnetrygd
Lovbestemt, ikke behovsprøvd stønad til barnefamilier med barn under 16 år.
Basispengemengden
Den private sektors kontanter pluss bankenes reserver i sentralbanken. Kalles også sentralbankpenger eller monetære base (eng: high powered money eller monetary base). Også betegnet som M0.
Basispunkt
1/100 del av 1% (0,01%).
BB-kurven
Viser alle kombinasjoner av rentenivå og realinntekt (nasjonalprodukt) som gir balanse i utenriksøkonomien, det vil si likevekt i valutamarkedet. Samme som betalingsbalansekurven.
Bearmarked
En periode med pesimisme, en forventer fallende aksjekurser.
Begrenset revisjon
Formålet med begrenset revisjon er å gjøre revisor i stand til å uttale om han er blitt oppmerksom på noe som gir grunn til å tro at regnskapet ikke i det alt vesentligste er utarbeidet i samsvar med det aktuelle rammeverket for økonomisk rapportering. Begrenset revisjon vil være basert på revisjonshandlinger som ikkje gir den grad av bevis som ville vært nødvendig ved et revisjonsoppdrag.
Beholdning
En beholdning er en størrelse (økonomisk variabel) målt på et gitt tidspunkt, for eksempel formue per 31.12. En strøm er en størrelse (økonomisk variabel) målt mellom to tidsperioder og måles per tidsenhet, for eksempel inntekt per år.
Behov
Når folk har behov for et gode betyr det at de føler trang til å skaffe seg denne varen eller tjenesten. Vi skiller melllom nødvendige behov, sosiale behov og åndelige behov.
Behovsprøving
En vurdering av om noen har rett til å motta en ytelse. F.eks. økonomisk sosialhjelp eller stipend i Statens lånekasse. Søkeren vurderes da i forhold til en vedtatt norm.
Behovstilfredsstillelse
(Nytte) Hver vare eller tjeneste som tilfredsstiller et behov hos et individ, har nytte for individet. Summen av nytten av alle varer og tjenester som gir nytte til individet, er individets totale nytte.
Beta
Et verdipapirs betaverdi uttrykker verdipapirets kursfløsomhet/risiko i forhold til den gennerellemarkedsutviklingen.
Betalingsbalansekurven
Viser alle kombinasjoner av rentenivå og realinntekt (nasjonalprodukt) som gir balanse i utenriksøkonomien, det vil si likevekt i valutamarkedet. Samme som BB-kurven.
Betalingsbalansen (BB)
Endringer i valutareservene, lik nettoeksporten pluss nettokapitalinnstrømningen (nettokapitalflyten). Summen av alle poster i driftsregnskapet og kapitalregnskapet med utlandet. Viser alle transaksjoner et land har med resten av verden og omfatter kjøp og salg av varer og tjenester (nettoeksport), gaver og stønader og kapitalbevegelser. Kan også uttrykkes som forskjellen mellom tilbud av og etterspørsel etter valuta i et land.
Betalingsdyktighet
(Likviditet) Kan du betale forfalne regninger, er du likvid. Kan du ikke, er du illikvid. En bedrift er likvid i lovens forstand når summen av dens betalingsmidler og verdien av bedriften er større enn dens gjeld.
Betalingsvillighet
Det en konsument eller markedet som helhet er villig til å betale for et gitt antall enheter av et gode.
Betinget verdsetting
En metode for å avdekke hva folk er villige til å betale for goder der det ikke eksisterer markedspriser, som f.eks miljøgoder.
Bidragsmetoden
En kalkulasjonsmetode der vi skiller mellom faste og varible kostnader. Salgspris minus variable kostnader er lik dekningsbidraget. Metoden benyttes også til økonomiske analyser for å finne dekningspunkt, dekningsgrad og sikkerhetsmargin.
Bilateralt monopol
Et marked karakterisert ved én tilbyder og én etterspørrer.
Black Monday
Mandag den 19. oktober 1987.
Black-Scholes
En teoretisk prisfastsettelsesmodell for opsjoner. Ble utarbeidet i 1973 av de to amerikanske økonomene Fisher Black og Myron Scholes. Prisfastsettelsen skjer på bakgrunn av prisen på den underliggende fordringa, utøvelsesprisen, volatiliteten, restløpetiden og den risikofrie renten. Modellen benyttes primært til prising av europeiske opsjoner
Black Tuesday
Tirsdag den 29. oktober 1929. Det var den verste dagen under børskrakket i 1929.
Blandede goder
Goder som til en viss grad, men ikke helt, er karakterisert ved rivalisering og/eller eksklusivitet.
Blandet strategi
En strategi hvor spilleren gjør tilfeldige valg mellom to eller flere mulige handlinger, basert på et sett av valgte sannsynligheter.
Blandingsøkonomi
En økonomi hvor det er en blanding av planøkonomi og markedsøkonomi.
BNP
Forkortelse for bruttonasjonalprodukt. Samlet verdiskapning for hele landet, lik verdien (til markedspris) av alle de varer og tjenester landet produserer i løpet av en bestemt periode, vanligvis ett år, minus alle foretaks vareinnsats. Der markedspriser ikke eksisterer (som for en rekke offentlig produserte goder) benyttes kostpris. BNP er altså et mål på samlet verdiskaping i et land. Beregnes ved å trekke utgiftene til vareinnsats fra bedrifters salgsinntekter. Vi får da et mål på den merverdien som arbeidskraften i samspill med realkapitalen har tilført vareinnsatsen.
Bokføring
Registrering av bilag etter et bestemt system for at vi kan få oversikt over bedriftens resultat og økonomiske stilling. Vi bruker dobbel bokføring og en kontoplan som er satt opp etter Norsk Standard Kontoplan (NS 4102).
Boligsparing for ungdom (BSU)
Ordning som gir personer under 34 år 20% skattefradrag på å spare i banken opp til kr 15 000,- pr år. I alt kan det spares maksimalt kr 100 000,- på denne måten og pengene må brukes til til kjøp av ny bolig eller nedbetaling av gjeld på egen bustad. (2000)
Bond
Rentebærende verdipapir med lang løpetid.
Bonus
Andel av en bedrifts overskudd som de ansatte får i samsvar med avtale som bedriften og de ansatte har inngått på forhånd. Bonusen er gjerne knyttet til produktivitetsøkning.
Bransjenemd
Klagenemd ved forbrukertvister. Avlaster Forbrukertvistutvalget.
Bretton Woods-avtalen
Avtale undertegnet 1944 i Bretton Woods, USA, som regulerte valutasystemet etter den andre verdskrig. Brøt sammen 1973.
Bruttofortjeneste
Beregnes som forskjellen mellom en vares salgspris og inntakskost. Bruttofortjenesten regnes i prosent av salgsprisen.
Bruttolønn
Lønn før trekk. Vi skiller mellom ordinær bruttolønn før overtid og bruttollønn inkludert overtidstillegg.
Bruttonasjonalprodukt (BNP)
Samlet verdiskapning for hele landet, lik verdien (til markedspris) av alle de varer og tjenester landet produserer i løpet av en bestemt periode, vanligvis ett år, minus alle foretaks vareinnsats. Der markedspriser ikke eksisterer (som for en rekke offentlig produserte goder) benyttes kostpris. BNP er altså et mål på samlet verdiskaping i et land. Beregnes ved å trekke utgiftene til vareinnsats fra bedrifters salgsinntekter. Vi får da et mål på den merverdien som arbeidskraften i samspill med realkapitalen har tilført vareinnsatsen.
Bruttoproduksjonsverdien
Verdien av produksjonen av varer og tjenester i et foretak i løpet av et bestemt tidsrom, som regel ett år, når produksjonen avregnes etter den markedspris som gjelder for varene og tjenestene.
Bruttoproduktet
Differansen mellom bruttoproduksjonsverdien og vareinnsatsen.
Brutto realinvesteringer
Nyinvesteringer i realkapital. Se også realkapital og nettorealinvesteringer.
Brønnøysundregistrene
Offentlige dataregistre som; Foretaksregisteret, Regnskapsregisteret, Løsøreregisteret, Ektepaktregisteret
Budsjett
En oversikt over forventede inntekter og kostnader i framtida. Vi kan ha måndesbudsjett, årsbudsjett og langtidsbudsjett.
Budsjettandel
Den andelen av konsumentens samlede utgifter som går til ett bestemt gode. Fremkommer ved å dividere utgiftene til et gode med det samlede budsjettbeløp.
Budsjettbetingelsen
Grensen for godekombinasjoner konsumenten har råd til.
Budsjettkontroll
Sammenligning av regnskap og budsjett for en periode.
Budsjettlinjen
En grafisk fremstilling av budsjettbetingelsen som i togodetilfellet er en linje i godediagrammet som viser hvilke godekombinasjoner konsumenten maksimalt kan kjøpe.
Budsjettoverskudd
Et statsbudsjett hvor statens totale utgifter er mindre enn statens totale inntekter i løpet av året.
Budsjettunderskudd
Et statsbudsjett hvor statens totale utgifter er større enn statens totale inntekter i løpet av året.
Budsjettpolitikk
Samme som finanspolitikk. Finanspolitikken består av statens utgifter (til varer og tjenester) og statens inntekter (skatter og avgifter). Kort sagt bruk av økonomiske variable som fremkommer i statsbudsjettet. Statsbudsjettet, som legges frem av Regjeringen hver høst, er det viktigste styringsinstrumentet for finanspolitikken. Med ekspansiv finanspolitikk mener vi økning i statens utgifter eller reduksjon i skattebeløp. Med kontraktiv finanspolitikk mener vi reduksjon i statens utgifter eller økte skatter. Ekspansiv finanspolitikk skifter IS-kurven oppover, kontraktiv finanspolitikk skifter den nedover.
Bullmarked
En periode med opptimisme, en venter stigende børskurser.
Bunting
Et fellestilbud på to eller flere produkter for å redusere behovet for prisdiskriminering.
Berekraftig utvikling
Et produksjonsmønster og livsstil som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.
Børs
Organisert markedsplass hvor kjøpere og selgere kommer sammen for å kjøpe og selge verdipapirer og valuta.
Børsnotering
Uttrykk som særlig brukes om at et selskaps aksjer blir tatt med på en børsliste, slik at kursene kan bli fastsatt på børsen.
Børspost
Det minste antall verdipapirer som må omsettes på børsen for å oppnå en offisiell kursnotering. For aksjer er dette et rundt antall aksjer som tilsvarer en verdi på ca. kr. 10.000.
COpprettet av Are Oust tir, januar 29, 2008 15:22:26Call option
(Kjøps opsjon) En rett men ingen plikt til å kjøpe underliggendetil en gitt pris enten på et tgitt tidspunkt eller innenfor et tidsintervall en gang i fremtiden.
Cap
(Rentetak) avtale som begrenser hvor høyt opp en variabel rente kan stige.
CAPM
Forkortelse for capital asset pricing model. Modell som forklarer forholdet mellom forventet avkastning og risikoen til en investering.
Ceteris paribus
Betyr kort og godt: ”alt annet like” og forkortes ofte til cet par. Brukes som et hjelpemiddel til å forenkle virkeligheten, slik at vi kan konsentrere oss om de sammenhengene vi er interessert i, for eksempel ved å tenke på sammenhengen mellom to variabler ganske enkelt ved å anta at alt annet er likt.
Clearing
Avregning eller oppgjør, brukes særlig om at banker og andre finansinstitusjoner avregner sine tilgodehavender og krav mot hverandre.
Coase teorem
Hvis eiendomsretter eksisterer og private parter kan forhandle om ressursallokering uten kostnader, kan de selv løse problemet med eksterne virkninger.
Cobb-Douglas nyttefunksjon
En nyttefunksjon U(x,y) = xay1-a , der x og y er to goder og a er en konstant.
Cobb-Douglas produktfunksjon
En produktfunksjon av formen Y = AKαNβ hvor Y er produksjonsmengde, K er kapitalmengde, N er sysselsetting, A, α, β er konstanter.
Corporate finance
Fagområde innen finans som tar for seg finansielle beslutninger som bedrifter tar samt verktøy og analyser som de benytter for å ta disse beslutningene. Målet er å maksimere selskapets verdi samtidig som en minimerer firmaes finansielle risiko.
Også en finansiell tjeneste hvor blant annet tilrettelegging av kapitalanskaffelse, kjøp/salg av selskaper, verdivurderinger og restrukturering kan inngå. Tilbys av større banker og meglerforetak.
Cournot-elastisiteten
(priselastisiteten) Viser med hvor mange prosent etterspørselen etter et gode endrer seg når prisen på godet øker med én prosent, cet. par. Den er alltid negativ, men oppgis ofte i absoluttverdi.
Cournot-kurven
(Pris-forbrukskurven) En kurve i to-godediagrammet som viser konsumentens endring i forbruk av de to godene når prisen på det ene gode endres (det vil si når budsjettlinjen svinger om et av aksepunktene).
Cournot-modellen
En markedsmodell hvor det bare er to produsenter (duopol) og hver produsent tar konkurrentens produktmengde som gitt når de maksimerer profitten.
Crowding out-effekten
Reduksjonen i private investeringer som følger av at en ekspansiv finanspolitikk presser renten oppover. Det er et faktum at høyere aggregert etterspørsel, for eksempel som følge av økt offentlig etterspørsel, kan presse renten oppover. Dersom beslutningene om å investere bygger på rene lønnsomhetsbetraktninger, vil høyere rente redusere investeringene, det vil si redusere etterspørselen og derved multiplikatoren. Investeringene blir på en måte fortrengt av den økte offentlige etterspørselen. Denne fortrengningseffekten, også kalt crowding out-effekten, er en viktig sekundæreffekt av den ekspansive finanspolitikken.
DOpprettet av Are Oust tir, januar 29, 2008 15:16:16Dagpenger
Ytelser som arbeidsledige får. Pr. dag utgjør de 2,4 promille av årsinntekten.
Dagslånsrenten
Tidligere navn på døgnlånsrenten. (D-lånsrenten). Renten på bankenes kortsiktige lån (ofte dagslån) i Norges Bank, danner taket i rentekorridoren.
Daltons sats
Forholdet mellom konsumentbetalt del og produsentbetalt del av en stykkavgift er lik forholdet mellom tilbudselastisiteten og etterspørselselastisiteten.
Debet
Venstre side av en konto
Deflasjon
Vedvarende nedgang i prisnivået, motsatt av inflasjon.
Dekningsbidrag
Det produsenten har til rådighet for å dekke de faste kostnadene. Sagt på en annen måte forskjellen mellom salgsinntekt og variable kostnader.
Den tyske syke
Kjennetegnes av overbetalte arbeidere som har for lite å gjøre, næringslivsledere som skyr risiko og en overaktiv stat som kveler økonomisk aktivitet med høyt skattetrykk og alskens reguleringer. Sykdommen er i ferd med å ta strupetak på den gründervilje som i etterkrigstiden omskapte Tyskland fra en ruinhaug til et av Europas rikeste land. (Velferdsfødde tyskere har Europas lengste ferier, høyeste lønn, korteste arbeidstid, yngste pensjonister og eldste studenter.)
Depresiering
Ved flytende valutakurser presser markedet verdien på landets valuta ned. Når for eksempel norske kroner depresieres, stiger valutakursen, mens kronekursen går ned.
Depresjon
En vedvarende og dyp konjunkturnedgang
se konjunktursvingninger.
Derivat
Finansielt instrument (opsjon el. future) som er avledet av et annet verdipapir.
Det lange løp
Den tidsperiode som er lang nok til at bedriften kan tilpasse alle innsatsfaktorer til endringer i rammebetingelsene.
Determinerthetsaksiomet
Aksiomet som sier at konsumenten, stilt overfor et valg mellom to godekombinasjoner, A og B, må gi ett, og bare ett, av følgende tre svar: Enten prefererer hun A fremfor B, eller hun prefererer B fremfor A, eller hun er indifferent mellom A og B.
Devaluering
Når myndighetene i et regulert valutamarked (i et fastkursregime) setter ned verdien på (nedskriver) landets valuta. Når for eksempel norske kroner devalueres, stiger valutakursen mens kronekursen går ned.
Devalueringsforventning
Det forhold at aktørene i valutamarkedet forventer en devaluering.
Direkteavkastning
Utbytte delt på aksjekurs for aksjer. Kupongrente delt på kurs for obligasjoner.
Direkte kostnader
Kostnader som kan henføres til en bestemt vare eller vareparti.
Direkte skatter
Skatter som betales direkte av en fysisk eller juridisk person. Direkte skatter adskiller seg fra indirekte skatter, som betales i tilknytning til produksjon, omsetning, import eller eksport.
Disponibel inntekt
Inntekten som står til den enkeltes rådighet etter at skatt er betalt (inntekt minus skatt).
For land: Inntekt til disposisjon til konsum og sparing. Disponibel inntekt er lik nettonasjonalprodukt pluss netto lønns- og formuesinntekter + netto aksjeutbytte + netto renter og stønader.
Diversifisering
Investeringer på tvers av tid og investeringsobjekter. Ved kjøp av aksjer så sprer en investeringene ut over mange aksjer, dette for å kun sitte igjen med markedsrisikoen og bli kvitt den bedriftspesifikke risikoen. Dette reduserer risikoen ved å investere, det er også slik at en antar at en i aksjemarkedet kun får betalt for markedsrisiko. Sagt på en annen måte om en ikke diversifiserer så vil en i gjennomsnitt få en lavere forventer avkastning enn om en diversifiserer.
Dividende
Aksjonærenes andel av overskudd i en bedrift, utbytte. Brukes også om kreditorenes del av et konkursbo.
DN
Dagens Næringsliv er en norsk avis som bringer nyheter innen økonomi, politikk, nærings- og samfunnsliv. Avisen er lett gjenkjennelig da den trykkes på rosa papir. Sjefredaktør og administrerende direktør siden 2000 er Amund Djuve.
Dobbel bokføring
Ved bokføring av et regnskapsbilag skal det føres like store beløp både til debet og til kredit på ulike kontoer.
Dollarisering
Et annet lands valuta (gjerne USD) innføres som lokal valuta.
Dow Jones
Indeks basert på kursene til de 30 største aksjene på New York-børsen.
Driftsbalansen
En oppstilling av et lands behov for finansiering. Driftsbalansen består av vare- og tjenestebalansen (ofte kalt handelsbalansen eller nettoeksporten, det vil si netto eksport av varer og tjenester) og av rente- og stønadsbalansen (det vil si netto renteinntekter og aksjeutbytte pluss netto stønader fra utlandet). Hvis det er overskudd på driftsbalansen, vil et land normalt få økte netto fordringer overfor utlandet (det vil si utlandet skylder landet penger). Saldoen på driftsregnskapet: Eksport – import + netto lønns- og formuesinntekter + netto inntektsoverføringer fra utlandet.
Driftsnøytralitet
Vil si at gjennomsnittskostnadene er konstante. Se også Skalafordeler.
Driftsregnskapet
Den del av utenriksregnskapet som viser valutainntekter fra eksport, renteinntekter, aksjeutbytte, lønnsinntekter, gaver og stønader fra utlandet, og valutautgifter ved import, renteutgifter, lønninger, aksjeutbytte, gaver og stønader til utlandet.
Driftsresultat
En bedrifts driftsresultat er lik bedriftens driftsinntekter (omsetning) minus vareforbruk, lønn, husleie og andre ordinære driftskostnader.
Due diligence
Prosses hvor en i forkant av et kjøp prøver å komme fram til forhold som kan være viktige for kjøpet eller prisinga av objektet. En prøver å avdekke om det finnes skjellet i skapene eller om det rett og slett eksisterer deal brackers.
Duopol
Et marked med kun to tilbydere av like eller differensierte produkter.
Durasjon
Uttrykk for løpetid på et rentepapir eller på rentepapirene i en portefølje. Lang durasjon innebærer større svingninger i porteføljens verdi ved renteendringer.
Dydsetikk
Etisk teoriretnig som setter fokus på kultiveringa av gode karakteregenskaper, og som setter vurderingar av personer i sentrum.
Dødvektstap
Reduksjon i samfunnsøkonomisk overskudd som følge av en avgift.
Døgnlånsrenten
(D-lånsrenten). Renten på bankenes kortsiktige lån (ofte dagslån) i Norges Bank, danner taket i rentekorridoren. Tidligere kalt dagslånsrenten.
EOpprettet av Are Oust tir, januar 29, 2008 15:05:16ECB (European Central Bank)
Den europeiske sentralbankenæisken, ECB, er fra 1. januar 1999 ansvarlig for formuleringen av pengepolitikken og styringen av en lang rekke sentralbankfunksjoner for euroområdet.
Ecu
European Currency Unit. Regne- og valutaenhet for EU-landene. Erstattet 1. januar 1999 av euro.
Ecu-indeks
En indeks som var sammensatt av et veid gjennomsnitt av EU-landenes valutakurser, og som Norge målte sin valuta mot fra oktober 1990 til 10. desember 1992.
Effektiv fordeling
En fordeling som er slik at det ikke finnes noen annen mulig fordeling som noen bedømmer som bedre, uten at samtidig andre bedømmer den som verre. En ineffektiv fordeling, derimot, er slik at det finnes andre mulige fordelinger som bedømmes som bedre av alle aktørene.
Effektivitetslønn
Lønn som ligger over likevektslønn for den gjeldende type arbeidskraft. Øker kostnaden ved å bli arbeidsledig og kan fremme arbeidernes effektivitet.
Effektiv rente
Alle utgifter forbundet med å ha et lån (renter, gebyrer, provisjoner og andre utgifter), regnet om til helårig etterskuddsrente. Utrykker de reelle låneutgiftene.
Effektiv ressursallokering
Fordeling av samfunnets knappe ressurser som gir den høyeste avkastningen sett fra samfunnets side. Paretooptimalitet. Er samtidig effektiv i konsumet og effektiv i produksjonen, og gir maksimalt samfunnsøkonomisk overskudd.
Effektiv skala
Den produktmengde som minimerer de totale gjennomsnittskostnadene.
Effektivitet
Samfunnsøkonomisk effektiv produksjon oppnår vi når vi bruker så lite ressurser som mulig for å produsere en gitt mengde, og produksjonen er sammensatt slik at den avspeiler forbrukernes ønsker.
Effektivitet i konsumet
Innebærer at et konsumgode er slik fordelt på de enkelte konsumenter at marginal betalingsvillighet er den samme for alle.
Effektivitet i produksjonen
Samfunnsøkonomisk effektiv produksjon oppnår vi når vi bruker så lite ressurser som mulig for å produsere en gitt mengde, og produksjonen er sammensatt slik at den avspeiler forbrukernes ønsker. Innebærer at samlet produksjon av et konsumgode er slik fordelt på de enkelte bedrifter at de marginale alternativkostnadene er like for alle.
Effektivitetsgevinst
Motsatt av effektivitetstap.
Effektivitetstap
Oppstår fordi det benyttes mer ressurser enn hva som er nødvendig for å fremskaffe en gitt produksjonsmengde, eller fordi produksjonen ikke er riktig sammensatt i forhold til forbrukernes ønsker, noe som reduserer deres nytte.
Egenkapital
Den går fram av balansen og er lik eiendeler minus gjeld. Den kalles også for netto formue.
Eiendomsrett
Eiendomsrett er en rettsbeskyttet adgang til å råde over eiendommen. Rådighetsretten omfatter både rettslige disposisjoner som rett til å selge, pantsette osv., og faktiske disposisjoner som rett til å grave, hogge osv..
Ekskluderende
Egenskap ved et gode slik at noen kan utelukkes fra å bruke det.
Eksklusivitet/Ekskludering
Muligheten for å stenge folk ute fra å konsumere et gode. Karakteristisk trekk ved private goder hvor det er enkelt å benytte pris som ekskluderingsmekanisme. Se også kollektive goder.
Eksogene sjokk
Brå endringer i økonomiske størrelser vi ikke har herredømme over. Se også sjokk.
Eksogene variabler
Variabler som bestemmes utenfor en modell.
Ekspansiv finanspolitikk
Med ekspansiv finanspolitikk mener vi økning i statens utgifter eller reduksjon i skattebeløp. Se også finanspolitikk.
Ekspansiv pengepolitikk
Med ekspansiv pengepolitikk forstår vi økning av pengemengden eller reduksjon i renten. Se også pengepolitikk.
Ekspansjonsveien
En kurve i faktordiagrammet som viser alle faktorkombinasjoner som er slik at man ikke kan øke produksjonen uten å øke kostnadene, eller redusere kostnadene uten å redusere produksjonen.
Eksport
Varer som er utført fra Norge i løpet av året (unntatt utførsel til Svalbard), utlendingers innkjøp ved opphold i Norge og tjenester som utlandet mottok i løpet av året av produksjonsfaktorer hjemmehørende i Norge.
Eksportkonkurrerende næringer
Se konkurranseutsatte næringer.
Ekstensiv form
En måte å fremstille et sekvensielt spill på. Også betegnet som et spilltre.
Ekstern grensenytte
Grensenytte samfunnet har på grunn av positive eksterne virkninger. Lik differansen mellom den sosiale grensenytten og den private grensenytten.
Ekstern nytte
Nytte av positive eksterne virkninger.
Eksternaliteter
Utilsiktede bivirkninger av økonomisk aktivitet. Kostnader eller gevinster en aktør påfører andre uten at denne aktøren tar hensyn til det i sin tilpasning.
Eksterne grensekostnader
Grensekostnader samfunnet har på grunn av negative eksterne virkninger. Lik differansen mellom sosiale grensekostnader og private grensekostnader.
Eksterne kostnader
Kostnader på grunn av negative eksterne virkninger.
Eksterne virkninger
(Eksternaliteter) er utilsiktede virkninger av en handling. For den som foretar handlingen, betyr virkningene lite, og hun tar derfor ikke hensyn til dem, men virkningene kan ha stor betydning for samfunnet som helhet. Eks.: Bruk av privatbil med indirekte virkninger som kødannelse og forurensning (negativ ekstern virkning). Fruktdyrker med birøkter i naboskapet fører til økt honningproduksjon (positiv ekstern virkning). Eksterne virkninger er en type markedssvikt og dermed et brudd på frikonkurranseforutsetningene.
Elastisitet
Sier hvor mange prosent verdien på en variabel endres når vi øker en annen variabel med 1%.
Elastisitetskorrigert pris
Grenseinntekten i monopol, er lik prisen korrigert for Cournot-elastisiteten.
Elastisk etterspørsel
Se elastisk tilbud.
Elastisk tilbud(etterspørsel)
Elastisiteten er et mål på hvor mye tilbudet (etterspørselen) endres i prosent når prisen endres med én prosent. Dersom tilbudet (etterspørselen) endres mye, er tilbudet (etterspørselen) elastisk. Endres det lite, er det uelastisk. Sagt på en annen måte: Er prisfølsomheten stor, øker tilbudet (etterspørselen) mer ved en prisøkning enn hvis følsomheten er liten.
Emisjon
Et tilbud til publikum om å delta i tegning av obligasjonslån eller aksjekapital. Det blir kalt underhåndsemisjon når tilbudet rettes til et begrenset antall interesserte.
Empirisk
Bygd på erfaring. Her brukt om tallfesting av økonomiske sammenhenger ved hjelp av statistiske metoder.
EMS
European Monetary System. Valutasamarbeid mellom 12 EU-land (Tyskland, Frankrike, Holland, Belgia, Luxembourg, Irland, Spania, Portugal, Italia, Storbritannia, Danmark og Hellas), opprettet i 1979. EMS-samarbeidet inneholder: intervensjonssystemet ERM, ecu og kredittarrangementer.
EMU
European Monetary Union, se ØMU.
Endogene variabler
Variabler som bestemmes innenfor en modell.
Endringer i valutareservene
(valutabeholdningen)
Se betalingsbalansen.
Eneeierforetak
Bedrift som har en eier og som står personlig ansvarlig for hele bedriftens gjeld.
Engel-elastisitet
(inntektselastisiteten) Viser med hvor mange prosent etterspørselen etter et gode endrer seg når inntekten øker med én prosent..
Engels lov
Med gitte preferanser vil andelen av inntekt som nyttes til matvarer, avta når inntekten øker.
Engel-kurven
(inntekts-forbrukskurven)
En kurve i togodediagrammet som viser konsumentens endring i forbruk av de to godene når inntekten endres (det vil si når budsjettlinjen skifter).
Enhetsregisteret
Offentlig register som inneholder opplysninger om bedrifter og organisasjoner. De tildeler bedriftene et organisasjonsnummer.
Enkeltpersonforetak
Enkeltpersonforetak er en organisasjonsform hvor én "fysisk person" - det vil si ett menneske - står ansvarlig for virksomheten. Som navnet sier er altså dette en selskaps-form der én person er eier.
ERM
Exchange Rate Mechanism. Intervensjonssystem som påla medlemslandene å intervenere i valutamarkedet for å stabilisere valutaene i forhold til hverandre hvis de vedtatte ERM-valutaers innbyrdes svingningsmarginer ble truet. ERM var en del av EMS-systemet frem til 1. januar 1999, da det ble erstattet av ERM2.
ERM2
Exchange Rate Mechanism 2. ERM2 avløste ERM som fastkurssystem for EUs medlemsland som ikke var med i ØMU da ØMU ble etablert 1. januar 1999. Hensikten med ERM2 er - ved regulering av valutamiljøet - å støtte de land som ønsker å bli medlem av ØMU senere.
Etableringsfrihet
Betyr at det ikke er spesielle kostnader og/eller formelle hindringer knyttet til å etablere seg i en bransje.
Etableringshindringer
Kostnader og/eller formelle hindringer som vanskeliggjør etablering i en bransje.
Etikk
Refleksjon over egen og andres moral. Moralens teori.
Etterlattepensjon
Lovbestemt støtte fra Folketrygden til etterlatte ved dødsfall.
Etterskuddsrente
Renter som betales ved slutten av en tillbakebetalingstermin for et lån.
Etterspørsel
Sammenhengen mellom den mengden av et gode konsumentene planlegger å kjøpe, og prisen på godet, cet. par.
Etterspørselselastisitet
Se Elastisk tilbud
Etterspørselsinflasjon
(demand-pull inflation)
Prisstigning som følge av at den samlede etterspørselen etter varer og tjenester er større enn tilbudet. Det vil da være en tendens til at man byr opp prisene i konkurransen om de knappe mengdene av goder.
Etterspørselskurven
En graf som viser sammenhengen mellom prisen på et gode og etterspørselen etter godet. Etterspørselskurven faller sammen med marginal betalingsvillighet (under visse betingelser som jeg antar er oppfylt i min analyse).
Etterspørselsoverskudd
En situasjon hvor etterspurt mengde er større enn tilbudt mengde.
Etterspørselssideøkonomi
Se Keynesianisme.
Etterspørselssjokk
Etterspørselssjokk, som er brå endringer i konsum, investeringer, nettoeksport eller offentlig finans- eller pengepolitikk, og som fører til skift i aggregert etterspørsel. Se også sjokk.
EU
Den europeiske union (The European Union), grunnlagt 1958 som EEC (European Economic Community); etter 1967 ble betegnelsen EF (Europeiske fellesskap) vanlig. Etter Maastricht-avtalen 1. november 1993 er EU den korrekte betegnelsen. En økonomisk union av alle land i Vest-Europa unntatt Norge, Island, Sveits og Liechtenstein. Norge, Island og Liechtenstein er tilknyttet EU ved EØS.
EURO
Den felles valuta innen ØMU.
Europeisk opsjon
Opsjon som kun kan innløses på bortfalldagen.
EVA
Forkortelse for economic value added, som er overskuddet etter at en har trukket fra forentningen av den investerte kapitalen.
EØS
En avtale mellom EU og Norge, Island og Liechtenstein. Avtalen sikrer tollfrihet og like konkurransevilkår for de fleste næringer.
FOpprettet av Are Oust tir, januar 29, 2008 14:39:54Fagforening
Enhver sammenslutning av arbeidere eller av arbeideres foreninger, når sammenslutningen har det formål å vareta arbeidernes interesser overfor deres arbeidsgivere.
Fangens dilemma
Betegnelsen på en gruppe av spill som er karakterisert ved at begge spillere har dominante strategier og at Nash-likevekten ikke er Paretooptimal. Orginalspillet beskriver en situasjon der to personer er tatt for en ikke så alvorlig forbrytelse, men også mistenkt for en mer alvorlig, og hver for seg må de bestemme om de skal tilstå den alvorlige forbrytelsen: Hvis en fange tilstår vil han få en lav straff og hans medtiltalte får en streng straff. Hvis begge tilstår vil de få en mildere straff enn om begge tilstår.
Faste gjennomsnittskostnader
Faste kostnader per enhet produsert.
Faste innsatsfaktorer
Innsatsfaktorer (produksjonsfaktorer) som ikke kan endres i det korte løp.
Faste kostnader
Kostnader som ikke varierer med produktmengden.
Fast valutakurs
Myndighetene fastsetter kursen til en bestemt verdi, eventuelt med et visst slingringsmonn til begge sider. Se fastkursregime. Et valutakurssystem der myndighetene vedtar å holde vekslingsforholdet mellom egen valuta og én annen eller et vektet gjennomsnitt av flere andre valutaer konstant. Det defineres en basiskurs og et slingringsmonn rundt denne som valutakursen kan bevege seg innenfor uten at sentralbanken trenger å gripe inn. Hvis valutakursen er i ferd med å bevege seg utenfor grensene i slingringsmonnet må sentralbanken gripe inn. De kan da benytte intervensjoner og/eller renteendringer for å prøve å holde kursen innenfor det definerte slingringsmonnet. Se også flytende valutakurs.
Faste priser
Inflasjonsjusterte priser. Brukes spesielt i forbindelse med nasjonalregnskapet. De tall som registreres for produksjon, konsum, investering osv, er vanligvis verditall, det vil si tall i løpende priser, det vil si i de priser som gjelder på registreringstidspunktet. For å kunne finne ut om det har vært noen reell utvikling i disse størrelsene over tid, må vi fjerne priskomponentene i verditallene. Det gjør vi ved å måle disse størrelsene i faste priser.
Fastkursregime
Et valutakursregime hvor målet er å holde en fast kroneverdi. I praksis er alle fastkursregimer egentlig målsoneregimer.
Fastlands-Norge
Norsk virksomhet uten oljevirksomhet og -boring på norsk kontinentalsokkel og utenriks sjøfart.
Fastsumskatt
En skatt fra privat sektor til det offentlige som er en fast sum per innbygger også kalt koppskatt, det vil si skatt per hode (av tysk: kopf = hode), rundsumskatt og lumpsumskatt. Siden skatteyteren gjennom sin tilpasning ikke kan påvirke skattebelastningen, gir fastsumskatter ingen skattemotiverte disposisjoner og ikke noe samfunnsøkonomisk effektivitetstap.
FED
Forkortelse for Federal Reserve System, Den sentrale pengepolitiske institution i USA. Federal Reserve System består av 12 selvstendige regionale Federal Reserve Banks under ledelse av et felles styreingsråd (Federal Reserve Board) med sete i Washington. Styringsrådet har 7 medlemmer, hver valgt for en periode på 14 år.
Fellesbehov
Behov som en person ikke kan få tilfredsstilt uten at en eller flere andre personer får tilfredsstilt tilsvarende behov. Blir også kalt kollektive behov. Eks.: merking av sjøleia langs kysten.
Fellesskatt
En inntektsskatt som ilegges sammen med kommune- og fylkesskatten og beregnes av samme inntektsgrunnlag. Skatten går til skattefordelingsfondet, som bruker midlene til utjevning av skatteinntekter for landets kommuner.
Finansavisen
Finansavisen er en næringslivsavis som kommer ut i Oslo. Finansavisen ble etablert i 1992 av Trygve Hegnar, som også er ansvarlig redaktør og administrerende direktør.
Finansbalansen
Summen av formuesinntekter, lønn og inntektsoverføringer fra utlandet, regnet netto. Finansbalansen pluss nettoeksporten utgjør driftsbalansen overfor utlandet. Også kalt rente- og stønadsbalansen.
Finansiell leasing
En vanlig form for leasing eller leie av kapitalutstyr, der et finans- eller leasingselskap kjøper utstyret og leier det ut til kunden.
Finansielle instrumenter
En fellesbetegnelse for verdipapirer, verdipapirfondsandeler, pengemarkedsinstrumenter, finansielle terminkontrakter, fremtidige renteavtaler (FRA), rente- og valutabytteavtaler (Swap) og ulike typer futures og opsjoner.
Finansinntekt
Se nettofinansinntekten.
Finansinvestering
Med finansinvesteringer mener vi i alminnelighet plassering av sparemidler i verdipapirer, som aksjer, obligasjoner, bankinnskudd og lignende, det vil si økning i finanskapitalen, i motsetning til realinvesteringer, som betyr anskaffelse av fysiske kapitalgjenstander til bruk i produksjonen, som bygninger, maskiner, transportmidler og lignende, det vil si økning i realkapitalen. Se nettofinansinvestering.
Finans kapital
Et lands finanskapital er lik det landet har til gode i utlandet minus landets gjeld i utlandet. Endres ved nettofinansinvesteringer.
Finansobjekter
Verdipapirer som penger, aksjer, obligasjoner, bankinnskudd osv. som ikke gir noen direkte behovstilfredsstillelse da de ikke kan konsumeres eller benyttes som innsatsfaktorer i produksjonsprosesser.
Finanspolitikk
Finanspolitikken består av statens utgifter (til varer og tjenester) og statens inntekter (skatter og avgifter). Kort sagt bruk av økonomiske variable som fremkommer i statsbudsjettet. Statsbudsjettet, som legges frem av Regjeringen hver høst, er det viktigste styringsinstrumentet for finanspolitikken. Med ekspansiv finanspolitikk mener vi økning i statens utgifter eller reduksjon i skattebeløp. Med kontraktiv finanspolitikk mener vi reduksjon i statens utgifter eller økte skatter. Ekspansiv finanspolitikk skifter IS-kurven oppover, kontraktiv finanspolitikk skifter den nedover.
Finansøkonomi
Se realøkonomi.
Fishereffekten
Én prosent økning i inflasjonen øker nominell rente med én prosent (forutsetter konstant realrente)
Fisherligningen
Sier at nominell rente er summen av realrenten og inflasjonen
Fisjon
Oppsplitting av selskap
Fiskalillusjon
Dette lider den av som tror at alt som produseres av det offentlige, er gratis.
Flagging
Når en investor passerer visse, større eierandeler av alle aksjene i et børsnotert selskap, skal det "flagges". Dette innebærer at man informeerer børsen om kjøpet og hvilke intensjoner man har med investeringen. Den laveste eierandelen som krever flagging, er p.t. 10 %
Fleksible priser
Priser som lett endrer seg også på kort sik. Motsatt av rigide priser.
Floor
Rentegulv, renteavtale hvor den variable renten ikkje beveger seg under dette nivået.
Flytende valutakurs
Valutakursen bestemmes av tilbud og etterspørsel i valutamarkedet. Se flytkursregime. Valutakurssystem der sentralbanken ikke prøver å påvirke valutakursen.
Flytkursregimet
Et valutakursregime hvor myndighetene ikke griper inn i valutakursen. Valutakursen bestemmes da i valutamarkedet av etterspørsel etter og tilbud av valuta. Vi skiller gjerne mellom ren flyt (clean float) og styrt (uren) flyt (managed float, dirty float).
FNH
Finansnæringens Hovedorganisasjon er en norsk interesseorganisasjon som representerer forretningsbanker, finansieringsforetak, fondsforvaltningsselskaper, verdipapirforetak, finanskonsern og forsikringsselskaper.
Foliorenten
Renten på bankenes innskudd i Norges Bank, danner gulvet i rentekorridoren. Også betegnet som styringsrente.
Forbrukerkjøp
Når kjøperen er forbruker og selgeren yrkesselger. Kjøpsloven gir da visse ufravikelige rettigheter til kjøperen.
Forbrukerleie
Leieavtale om varige forbruksgjenstander som TV, stereo og PC. Et alternativ til kredittkjøp.
Forbrukerombudet
Offentlig ombud som har som hovedoppgave å overvåke lov om kontroll med markedsføring.
Forbrukerrådet
Frittstående interesseorganisasjon som ivaretar norske forbrukeres interesser.
Forbrukersuverenitet
Forbrukerens frihet til å velge hvilke varer og tjenester hun skal kjøpe.
Forbrukertvister
Uenighet mellom selger og kjøper ved forbrukerkjøp.
Forbrukertvistsutvalget
Offentlig domstol som behandler tvister som har vært til behandling hos Forbrukerrådet, og hvor man ikke har kommet fram til en minnelig ordning.
Fordelingspolitikk
Politikk som tar sikte på å påvirke fordelingen av kjøpekraft/levestandard.
Forenklende forutsetninger
Er nettopp det: forutsetninger vi gjør for å forenkle virkeligheten.
Foretaksform
Juridisk eierform for en bedrift, f.eks. eneeierforetak, ansvarlig selskap og aksjeselskap.
Foretaksregisteret
Et av Brønnøysundregistrene som inneholder oversikt over alle registrerte foretak i Norge.
Forretningsbank
En bank organisert etter forretnigsbankloven. Forretnigsbankene er aksjeselskaper og må ha myndighetenes tillatelse til å drive sin virksomhet og opprette nye filialer.
Formueeffekten
Se Pigoueffekten.
Formuesskatt
Skatt som betales av netto formue. Privatpersoner betaler formuesskatt hvis nettoformuen er større enn den skattefrie beløpsgrense.
Forsikring
En teneste beregnet på å gi sikkerhet mot økonomisk tap eller økonomisk erstatning for tap ved skade på ting eller mennesker eller ved dødsfall.
Fortjeneste
Samme som profitt. Totale inntekter minus totale kostnader.
Fortrengningseffekten
Reduksjonen i private investeringer som følger av at en ekspansiv finanspolitikk presser renten oppover. Det er et faktum at høyere aggregert etterspørsel, for eksempel som følge av økt offentlig etterspørsel, kan presse renten oppover. Dersom beslutningene om å investere bygger på rene lønnsomhetsbetraktninger, vil høyere rente redusere investeringene, det vil si redusere etterspørselen og derved multiplikatoren. Investeringene blir på en måte fortrengt av den økte offentlige etterspørselen. Denne fortrengningseffekten, også kalt crowding out-effekten, er en viktig sekundæreffekt av den ekspansive finanspolitikken.
Forventninger
Forventninger kan spille en viktig rolle i det økonomiske liv. For eksempel avhenger produksjon av forventet etterspørsel, investeringer avhenger av forventet avkastning, og bedriftenes prissetting avhenger av hva de forventer om konkurrentenes priser. Det er særlig tre typer forventninger som har vært drøftet i litteraturen: Naive forventninger, justerte (adaptive) forventninger og rasjonelle forventninger. Naive forventninger betyr at man forventer det samme neste år som i år. Justerte forventninger tar sikte på å justere for tidligere forventningsfeil. Eks: Forventet prisstigning neste år er lik fjorårets forventning om prisstigningen justert for den feil vi hadde i forventningen om årets prisstigning. Rasjonelle forventninger bygger på all tilgjengelig informasjon som er relevant for utviklingen. Hvis du har rasjonelle forventninger, vil du ikke systematisk ta feil.
Forward
Kjøp av underliggende til en fastsatt pris, men for levering og betaling i fremtiden. I motsetning til ved en opsjon kan man ikke velge å la være å motta verdipapirene. Kalles også terminkontrakt.
FRA
Fremtidig renteavtale. En gjensidig bindende avtale om en fremtidig rente i en gitt periode og for bestemte beløp.
Fri ressurs
Ressurs (som eventuelt luft) som det er så mye av at prisen er null.
Frikonkurranse
(fullkommen konkurranse)
Et økonomisk teoretisk system hvor de viktigste kjennetegn er som følger: Det finnes mange kjøpere og selgere av hver vare, og alle aktørene betrakter prisene som gitte og upåvirkelige av egne handlinger. Bedriftene tilpasser seg slik at overskuddet blir størst mulig, og konsumentene slik at nytten av forbruket blir størst mulig. Alle har fullt kjennskap til alle priser og andre forhold som er av betydning for deres tilpasning. Alle produkter og produksjonsfaktorer kan flyttes hvor som helst i markedet uten kostnader, og det er fri adgang til å opprette ny virksomhet. I praksis er det vanskelig å finne et marked hvor alle disse egenskapene er oppfylt samtidig. Det er imidlertid vanlig å anta at de konklusjonene man kan trekke av økonomiske modeller som bygger på disse forutsetningene, også har utsagnskraft innenfor en økonomi hvor frikonkurransemodellens forutsetninger bare i tilnærmet grad kan sies å gjelde.
Frikonkurransemarked
Et marked for en homogen vare med mange kjøpere og selgere der ingen enkelt kjøper eller selger har innflytelse på prisen.
Friksjonsledighet
Arbeidsledighet som skyldes at arbeidstagere er på vei mellom to stillinger, enten fordi de søker nytt arbeid frivillig, eller fordi de er sagt opp, eller de søker arbeid for første gang (for eksempel de som nettopp har avsluttet sine studier). Mange av disse blir registrert som arbeidsledige i en kortere periode, selv om det kanskje finnes ledig arbeid (se naturlig arbeidsledighet).
En type strukturledighet som igjen kan ha ulike årsaker. Endringer i den økonomiske struktur vrir etterspørselen etter ulike typer arbeidskraft over tid. Da arbeidsmarkedet er segmentert og det er begrenset mobilitet mellom delmarkedene, vil endringer i etterspørselen etter ulike typer arbeidskraft føre til at noen blir ledige og det vil ta tid før disse absorberes i andre deler av arbeidsmarkedet. En annen form for friksjonsledighet stammer fra asymmetrisk informasjon i arbeidsmarkedet: Arbeidsgivere kjenner ikke arbeidssøkeres sanne egenskaper og det tar tid å lete seg frem til den rette arbeidskraften ved nyansettelser. Videre har ikke arbeidssøkere nødvendigvis til enhver tid full informasjon om alle ledige stillinger som man kunne passe til.
Fritt gode
Vare eller tjeneste som vi ikke trenger å betale noe for. F.eks. frisk luft (vare) og fuglesang (tjeneste).
Full sysselsetting
Sysselsettingen vi har når vi har naturlig arbeidsledighet og produksjonen er lik potensielt BNP.
Fullkommen konkurranse
Et økonomisk teoretisk system hvor de viktigste kjennetegn er som følger: Det finnes mange kjøpere og selgere av hver vare, og alle aktørene betrakter prisene som gitte og upåvirkelige av egne handlinger. Bedriftene tilpasser seg slik at overskuddet blir størst mulig, og konsumentene slik at nytten av forbruket blir størst mulig. Alle har fullt kjennskap til alle priser og andre forhold som er av betydning for deres tilpasning. Alle produkter og produksjonsfaktorer kan flyttes hvor som helst i markedet uten kostnader, og det er fri adgang til å opprette ny virksomhet. I praksis er det vanskelig å finne et marked hvor alle disse egenskapene er oppfylt samtidig. Det er imidlertid vanlig å anta at de konklusjonene man kan trekke av økonomiske modeller som bygger på disse forutsetningene, også har utsagnskraft innenfor en økonomi hvor frikonkurransemodellens forutsetninger bare i tilnærmet grad kan sies å gjelde.
Fusjon
Sammenslåing av selskaper.
Future
Børshandet kontrakt for kjøp/salg av et verdipapir eller en vare (f. eks. et fat olje) til en avtalt pris på en avtalt dato i fremtiden.
Fygoder
Goder med sterke negative eksterne virkninger: narkotika, alkohol.
Fyrstikkmetoden
En enkel metode professor Frisch introduserte for å fastlegge ny pris og nytt kvantum etter at en avgift er innført.
GOpprettet av Are Oust tir, januar 29, 2008 14:37:45Garanti
Ved kjøp gir selger en garanti som gir kjøperen rettigheter i tillegg til dem Kjøpsloven gir når det gjelder mangler ved en vare.
Gebyr
som beregnes av banker og andre långivere eller offentlig sektor for visse tjenester.
Generalbudsjettligningen
Ofte kalt økosirken (økosirk = økonomisk sirkulasjon). Den mest sentrale økosirkrelasjon i makroøkonomiske modeller. Den sier at samlet tilgang av varer og tjenester må være lik samlet anvendelse, og viser at nettonasjonalproduktet R kan brukes til privat konsum C, private investeringer i realkapital innenlands I, offentlig kjøp av varer og tjenester G og nettoeksport X, (R = C + I + G + X).
Generalforsamling
Øverste styrende organ i et aksjeselskap
Generell likevekt
Likevekt i økonomien som helhet. Se likevekt.
Giffen-gode
(Giffenparadokset)
Gode som er slik at om prisen på det øker, øker også etterspørselen etter godet. Er aldri påvist for mennesker.
Gjeld
Den går fram av balansen i et regnskap og viser hva vi skylder, for eksempel til banker, leverandører og offentlige myndigheter.
Gjeldsbrev
Dokument som inneholder erklæring om at man skylder penger.
Gjennomsnittlig konsumtilbøyelighet
Den andel av total disponibel inntekt som brukes til konsum; lik privat konsum dividert med privatdisponibel inntekt.
Gjennomsnittskostnader
Kostnader per enhet produsert.
Gjennomsnittlig konsumtilbøyelighet
Andelen av privat sektors disponible inntekt som går til konsum. Finnes altså ved å dividere privat konsum med privat disponibel inntekt.
Gjennomsnittlig sparetilbøyelighet
Andelen av privat sektors disponible inntekt som går til sparing. Finnes altså ved å dividere privat sparing med privat disponibel inntekt.
Gjennomsnittsprising
Pris settes lik gjennomsnittskostnad.
Goder
Felles betegnelse på varer og tjenester.
Gossens lov
(Gossens andre lov) Nytten av den siste krone skal være lik i alle anvendelser.
Gratispassasjer
En person som mottar nytte av et gode, men som ikke betaler for det.
Gratispassasjerproblemet
Problem som gjerne knyttes til produksjon av kollektive goder i en uregulert økonomi. Da man ikke kan ekskludere folk fra å benytte seg av et gode vil det kunne være vanskelig å inndrive betalingsvillighet slik at man får produsert godet i et optimalt omfang.
Grenseinntekt
Økning i inntekten som følge av én enhets økning i produksjonen.
Grensekostnader
Økning i totale kostnader når produksjonen øker med én enhet.
Grensenytten
Økning i nytte som følge av én enhets økning i forbruket av godet.
Grenseproduktivitet
Økning i produktmengde som følge av én enhets økning av en innsatsfaktor cet. par.
Grenseproduktiviteten av arbeid
Økning i nettonasjonalproduktet ved en marginal endring i sysselsettingen.
Grunnbeløp (G):
Folketrygdens nøkkelbegrep som mange trygdeytelser er regnet ut i forhold til. Grunnbeløpet reguleres opp hvert år av Stortinget, oftest pr. 1. mai. (Fram til 1. mai 2007 er G på 66.812 kroner.)
Grunnrenten
Avkastningen ut over normal avlønning til arbeidskraft og kapital. Oppstår i produksjonsprosesser som utnytter knappe naturressurser (f.eks. oljeutvinning).
Grønn avgift
Avgift som innføres for å få de økonomiske aktørene til å redusere aktiviteter som skaper eksterne kostnader.
Gullmyntfot
En form for gullstandard som dominerte fra 1870 til midt i 1930-årene, hvor sentralbanken var pålagt å innløse sine sedler med gullmynt og kjøpe gull den ble tilbudt til en pris lik pengeenhetens gullverdi.
Gullstandard
Et pengesystem hvor pengeenheten svarer til en bestemt mengde fint gull.
HOpprettet av Are Oust tir, januar 29, 2008 14:32:40Handelsbalansen
Differansen mellom verdien av et lands eksport og import.
Handelsbedrift
En virksomhet som kjøper inn ferdige varer og selger dem videre i samme stand.
Hedgefond
Fond som står relativt fritt til å velge investeringsobjekter. I utgangspunktet konstruert for å begrense risiko ved å kunne investere også i instrumenter som går godt i dårlige markeder, men variasjonen i strategier er stor, og enkelte hedgefond tar stor risiko. Fondene kan investere i alt fra aksjer til rentepapirer, derivater, valuta og råvarer.
Heftelse
Forpliktelse som særlig er knyttet til fast eiendom, biler og båter. Vanligvis er det pant.
Hjemmekonkurrerende næringer
Næringer som selger sine produkter på hjemmemarkedet i konkurranse med import av de samme eller lignende produkter. Se også konkurranseutsatt næring.
Hyperinflasjon
Betegner en situasjon med svært høy generell prisstigning. Det eksisterer ingen presis definisjon av begrepet men assosieres gjerne med en inflasjon på mer enn 50% pr år.
Husholdnig
Alle personer som bor sammen og som har felles kosthold.
Hypotese
En antagelse som ikke er bevist, men som brukes som et arbeidsgrunnlag.
Høykonjunktur
En situasjon der faktisk BNP er høyere enn normalt BNP, vi ligger altså over trendkurven.
Haavelmos teorem
En balansert økning av offentlige utgifter og inntekter
(ΔG = ΔT > 0) fører til økt produksjon.
